Galvanisering refererer til overflatebehandling av et lag sink på overflaten av metall eller andre materialer, hovedsakelig med det formål å estetisk rustforebygging. De nåværende vanlige metodene er hovedsakelig varmgalvanisering og kald galvanisering som også kalles elektrogalvanisering eller sinkbelegg. På grunn av de ødeleggende effektene av korrosjon på metaller, har mennesker stadig søkt måter å forbedre sin korrosjonsløsning, og en av de mest brukte teknikkene for å beskytte stål kalles galvanisering som ble oppfunnet over 280 år. I 1742 fant en kjemiker kjent som Melouin at et sinkbelegg kunne påføres jern ved å dyppe det i smeltet sink. Denne oppdagelsen utløste en bølge av forskning i hele det vitenskapelige samfunnet og la et solid grunnlag for galvanisering. I 1780 observerte en italiensk fysiker, Luigi Galvani, at kontakten mellom to forskjellige metaller resulterte i strømmen av en elektrisk strøm. Over tid forbedret forståelsen av galvanisering betydelig, og i 1850 ble 10.000 tonn sink brukt årlig av den britiske galvaniserende industrien for beskyttelse av jern. Dette er fødselen av galvanisering industrien som fortsetter å blomstre til i dag.
Varmgalvanisering, også kjent som varmgalvanisering, smelter sinkinnsatsen ved høye temperaturer, legger noen hjelpematerialer, og nedsenker deretter metallstrukturelt medlem i et galvaniserende bad for å feste et lag med sink til metallmedlemmet. Fordelen med varmgalvanisering er at den har sterk korrosjonsevne, og vedheft og hardhet i det galvaniserte laget er bedre.
Elektrogalvanisering betyr at sinksaltløsningen er elektrolysert for å belegge de belagte delene. Generelt sett trenger det ikke å oppvarmes, og mengden sink er svært liten, så det er lett å bli korrodert når man møter vått miljø. Elektrogalvanisering bruker elektrolytisk utstyr for å sette arbeidsstykket inn i løsningen som inneholder sinksalt etter avfetting og pickling, og koble den negative polen av elektrolytisk utstyr; plasser et sinkplate på motsatt side av arbeidsstykket for å koble til den positive polen til elektrolyseutstyret, slå på strømforsyningen og bruk strømmen til å bevege seg fra den positive polen til den negative polen retningsmessig, så vil et lag av sink bli avsatt på arbeidsstykket.
Forskjellen på ferdige galvaniserte produkter: Overflaten på Hot Galvanizing er ikke så fin og lys som elektrogalvanisering, men tykkelsen på sinklaget er ofte få ganger høyere. Korrosjonsytelsen er også få ganger bedre enn elektrogalvanisering. Belegget av varmgalvanisering er tykkere, vanligvis 45-100 mikron. Det kan også belegges med tykkere sinklag i henhold til brukernes krav, og belegget har bedre korrosjonsevne. Den er egnet for langsiktig rustforebygging av stål- og jerndeler som brukes utendørs, for eksempel tunnelkabelbraketter,merdbrakett for fiskeoppdrett,forankre maskinvareparenteser,innlegg støtter,telekom braketter, festemidler og annen maskinvare knyttet til infrastrukturprosjekter som krever god korrosjonsytelse. For eksempel ble de tidligere vannrørene fra jernkranen også varm galvanisert. Elektrogalvanisering, overflaten på arbeidsstykket er glatt og flatt, og beleggtykkelsen er vanligvis mellom 5-30 mikron, så korrosjonsytelsen er ikke så god som HDG. Vanligvis er deler som chassis, panel, små festemidler, braketter og små stemplingsdeler vanligviselektrogalvanisert.
